Afskrevet i AM 524 4to, da sagaen var mere fuldtændig.
„þenna mann robert mællti opt hofum vit reynt med ockr “
„milldr uerk þettu er hier getr eigi “
Zitzelsberger: Konráðs saga keisarasonar Udg. B
nu lykr hier þetta saugu:
Afskrevet i NkS 267 fol.
„A Wllum godum monnum ok rettruavnndum er þenna bækling heiraundum ok yfer lesaundum. sender broder arne laurencii eilifa | heilsv kuediu j drottni uorvm jhesu christo.“
„þui feick hann j þessum mala ferlum sæmd ok heidr enn hans ouiner suiuird | uliga fyrer litning ok makliga hneyking.“
Guðbrandur Vigfússon: Hakonar saga, and a Fragment of Magnus Saga with Appendices 385–408
Fell: Dunstanus saga 1-30 Appendix A
Amen sínem habemus:
„..sug guds … katrinia. epter sem tepa hennar pist bokar uottar “
„huerr er med fodr ok helgum anda lifer ok … ker per omnia secula seculorum Amen:“
„A Daugum alexandri paua. red bæringr hertoge:“
„j efstu tid heimsins med o|þrotnanlígum fagnadi ok dyrd utan enda … :“
Cederschiöld: Fornsögur Suðrlanda 85-123 Udg. C
To afskrifter af denne saga, skrevet uafhængigt af hinanden, findes fra 1600-tallet, da sagaen var meget mere fuldstændig end den er nu. Afskrifterne er: AM 1005 4to og GKS 1006 fol..
Den rækkefølge, som de to dele af Knýtlinga saga forekommer i håndskriftet, er forvirrende. Der er ingen tvivl om den kronologiske orden, fordi det andet fragment beskæftiger sig med perioden 1047-80, mens den første del begynder med Knud den helliges tronstigning i 1080. Rækkefølgen skyldes heller ikke en forbytning af håndskriftets blade, fordi anden del slutter på bl. 34r:6 hvor Vitus saga begynder, og den første del begynder på bl. 19v:9, hvor Bærings saga fagra slutter. En mulig forklaring kunne være, at skriveren ikke havde en fuldstændig Knýtlinga saga-tekst da han begyndte afskrivningen. Og da han senere fik fat i en mere fuldstændig tekst, afskrev han den som et supplement.
„Þa er haralldr konungr“
„med miclum fagnadi “
af Petersens og Olson: Sǫgur Danakonunga 72:19-206:11 Udg. B
„um sumarít foro þeiʀ magnus ok haralldr “
„uard hann sott dauduʀ:“
af Petersens og Olson: Sǫgur Danakonunga 59:13-72:17 Udg. B
„A dogum díoclecíaní ok maxímíaní heídenna konunga giorde heílagr sueínn uítus margar jartegner j herade“
„suo at eínkis kyns kvíkuennde þorde nær at koma þessum heilau|gum líkomum.“
Unger: Heilagra Manna Søgur II 327-334
Laurentius saga Hólabiskups blev afskrevet i AM 404 4to for Hólar-biskoppen Þorlákur Skúlason ca. 1640.
Guðbrandur Vigfússon: Biskupa sögur I 878-914 Bl. 42r:18-52v
„ÞAnn tima er almenneligri kristne“
„at þeir sem ecki“
Guðbrandur Vigfússon: Biskupa sögur I 798-799:6 Udg. B
Arne Björnsson: Laurentius saga biskups 1:13-15:18 Nederste tekst, Udg. B
„Giordi hakon kongr þa erkibiskupínn “
„ hafdi hann j morgum jslandz“
Guðbrandur Vigfússon: Biskupa sögur I 803:2-848:25 Udg. B
Arne Björnsson: Laurentius saga biskups 19:22-101 Nederste tekst, Udg. B
„færdí Laurencio biskupí eítt brebl.“
„j hinne hægri hendi heila| gz “
Guðbrandur Vigfússon: Biskupa sögur I 858:20-874:17 Udg. B
Arne Björnsson: Laurentius saga biskups 111:23-137 Nederste tekst, Udg. B
Pergament.
Håndskriftet er folieret af Kristian Kålund i rectosidernes øverste højre hjørne.
Håndskriftet består af 7 læg. De første 4 læg er komplette og består hver af 8 sammenhængende blade.
Håndskriftet er enspaltet og linjeantallet varierer fra 37 til 45 linjer pr side. Der er røde, grønne og blå kapitelinitialer, i mange tilfælde er farven dog meget falmet eller er fuldstændig forsvundet.
Håndskriftet i dets nuværende tilstand består af to fragmenter; det ene består af bl. 1-32 og det andet af bl. 33-52. Det har lidt megen skade: blade er gået tabt, og på mange af de blade, der endnu er bevarede, er skriften falmet eller næsten ulæselig, fx på bl. 46, 47 og 49.
Flere steder er hjørner eller marginer bortskårne, både med og uden tab af tekst, og den midterste del af det sammenhængende bladpar, bl. 2 og 7 er skåret væk, så der kun er efterladt 7 og 9 linjer øverst og mellem 13 og 15 linjer nederst.
Mod slutningen af håndskriftet mangler der mindst to blade, hvor slutningen af Laurentius saga var skrevet.
Det er svært at afgøre, om håndskriftet er skrevet af en eller flere hænder. Skriften er meget større i nogle dele af håndskriftet end i andre. Forskellen i skriftstørrelsen behøver dog ikke at betyde et skriverskift. Der er ikke mange betydelige forskelle, så selv hvis håndskriftet blev skrevet af to eller flere skrivere, var de sandsynligvis samtidige og tilhørte samme skriverskole.
Skriften i håndskriftet er en islandsk gotisk bogskrift. Hele teksten i AM 180 b fol. er ikke særligt omhyggelig; der er en række skriverfejl, som er mere iøjefaldende end i de fleste andre islandske håndskrifter fra samme periode, og på næsten hver side er mange betydningsfulde ord udeladt.
Der er også blevet skrevet verselinjer, enkeltord, navne osv. på mange af bladene:
Håndskriftet er skrevet i Island. Der er flere dateringer af håndskriftet:
På bl. 11v er der et monogram, der består af en kombination af bogstaverne G og Þ, og som er skrevet fire gange i den øverste margin. Ifølge Kristan Kålund ( Katalog ) skulle monogrammet være Hólar-biskoppen, Guðbrandur Þorláksson. Ólafur Halldórsson ( Um Danakonunga sögur 83, fodnote 17 ) mener dog, at initialerne tilhører Gísli Þórðarson.
Arne Magnusson erhvervede bogen AM 180 a fol./AM 180b fol. af ejere i det nordlige Island. Ifølge bl. 139v-140r i hans katalog over islandske pergament håndskrifter, nu kendt som AM 435 a 4to , blev bogen opdelt, mens den var nordpå. Han nævner, at han fik en del af bogen fra Skúli Ólafsson og en anden del fra Magnús Jónsson fra Leirá. Følgende beretning omfatter både AM 180 a fol. og AM 180 b fol.: Karla Magnuss Saga, vantar framanvid og | vida i Miduna. | Aptanaf Konradz Sỏgu Keisarasonar. | Dunstani Saga (authore fratre Arnone Laurentii f.) vantar i. | Katrinar Saga, vantar i. Bærings Saga fagra. | Ur Knytlinga Sỏgu, um Knut helga, Olaf, | Eirik goda, og Nikulas. Vantar vid endan. | um Svein Ulfsson og Haralld Hein (ur | Knytlinga Sỏgu) vantar upphafed. | Vitus Saga Pislarvottz. vantar i. | Laurentius Saga Hola biskups. vantar i. | folio majore. | Þesse bok var komin i marga parta | nordur i lande, og hefi eg hana feinged | af ymsum. Nockurn part þar af hiä Skula Olafssyne, nockurn part fra Magnuse Jonssyne | ä leyrá, enn Magnus hafde sitt feinged i ym-|sum stỏdum. Nockra smägeira og mutilerud | blỏd hefi eg feinged a Islande epter 1702. | sitt ur hverium stad.
Katalogiseret 29. mars 2000 af EW-J
Håndskriftet var udlånt til Handritastofnun Íslands; nu Stofnun Árna Magnússonar á Íslandi i Reykjavík for uv-fotografering af bl. 36r-52v fra 15. juli 1965 til 20. februar 1970.
Håndskriftet var udlånt til Islands nationalbiblioteks håndskriftsafdeling, Handritadeild, Landsbókasafn Íslands i Reykjavík 14. marts 1966 til 26. november 1982.